Crohns sykdom


Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen. I tillegg til ulcerøs kolitt og proktitt er Crohns sykdom en av de vanligste IBD diagnosene.

Forkortelsen IBD kommer fra det engelske «Inflammatory Bowel Diseases» og er et samlebegrep for kronisk betennelsessykdommer i fordøyelseskanalen. Grunnen til at inflammasjonen betegnes som kronisk er fordi den har en tendens til å komme tilbake. Du kan lese om ulcerøs kolitt en av de andre vanlige IBD diagnosene her på mageguiden.

Sykdomsutbedringen er ofte flekkvis og alle deler av fordøyelseskanalen, fra munnhulen til endetarmen, kan rammes. Overgangen mellom tynn- og tykktarm er hyppigst angrepet. Inflammasjonen ved Crohns sykdom starter overfladisk i tarmslimminen med små sår. Ved mer omfattende inflammasjon blir sårene dypere og større. Etter en stund angripes (berøres) selv de dypere lagrene i tarmveggen som hovne og blir stive. I det stadier kan fortrengninger oppstå i tarmen. Mange ganger er tarmen angrepet på flere steder og til friske områder kan finnes mellom kortere eller lenger partier av den inflammerte tarmen.

Hvor vanlig er sykdommen?

I Norge er det et sted mellom 2-300 nye som får diagnosen. Den vanligste debutalder er mellom 15 og 25 år.

Hvorfor får en Crohns sykdom?

Årsaken er ikke kjent. Sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av arv- og miljøfaktorer. En mulig årsak er at det er en forstyrrelse i kroppens eget forsvarsmekanisme (immunsystem). Det er en arvelig, genetisk, disposisjon forbundet med Crohns.

Crohns sykdom – typiske symptomer

Inflammasjonen og forandring i tarmsystemet som inflammasjonen forårsaker kan gi ulike symptomer. Symptomene kan mange ganger komme smygende over en lengre tid, ikke sjelden i løpet av flere måneder.

De vanligste tegnene på Crohns sykdom:

  • Diaré, ubehag med løs avføring, ofte grøtformet diaré, flere ganger per døgn, i blant også om natten
  • Magesmerter, ofte nederst på høyre side av magen
  • Redusert appetitt
  • Vekttap
  • Feber, kortvarige episoder med høye ferietopper eller langvarig lett feber
  • Generell sykdomsfølelse og redusert allmenntilstand
  • Trøtthet
  • Avføringen kan inneholde blod, men må ikke gjøre det. Blod kan forekomme om inflammasjonen sitter i den siste delen av tykktarmen eller i endetarmen.
  • Barn kan vokse langsommere eller komme senere i puberteten
  • Smertefulle sår i gommen, i tannkjøttet eller på innsiden av kinnet er vanlig. De minner om sår som oppstår ved forkjølelse eller herpes.
  • Rødhet, mørkere misfarge, sprekker og tykke hudfolder i eller rundt analåpningen er vanlig
  • Fistel

En fistel er en unormal kanal fra anus eller endetarm til et hudområde i nærheten av anus. De fleste fistler starter i en kjertel i anal- eller endetarmsveggen. For eksempel kan byller omkring endetarmsåpningen danne fistler til huden eller endetarmen. En fistel kan oppstå som en følge av en betennelse. En fistel kan være smertefull, men ofte merker man ikke noe til den, annet enn litt puss eller blod i undertøyet.

I mer sjeldne tilfeller kan fistler oppstå mellom tynntarmen og bukveggen eller til andre organ som for eksempel urinblæren. Ca. 15 prosent av pasienter med Crohns sykdom opplever fistelubehag.

Kan andre organ enn magetarmkanalen utsettes for Crohns sykdom?

Smerter og stivhet i flere ledd og muskler er vanlige symptomer. Mer utalte hovne og røde ledd oppstår ganske sjeldent. Noen typer hudforandringer eller betennelse i regnbuehinnen (iris) er relativt sjeldne lidelser. I sjeldne tilfeller kan endringer i lever og galleveier utvikles.

Hvordan er sykdomsutviklingen?

Sykdomsforløpet ved Crohns er varierende fra person til person. Crohns sykdom utvikler i de fleste tilfeller perioder med økt inflammatorisk aktivitet, såkalte tilbakefall. Mellom tilbakefallene er det roligere. Vanligste er kortvarige, akutte tilbakefall etterfulgt av lengre perioder med mindre ubehag eller fullstendig symptomfrihet. En mindre andel av pasientene kan lider mer eller mindre konstant.

Hvordan stilles diagnosen for Crohns sykdom?

For å stille er sikker diagnose må legen i tillegg til å bedømme symptomer og kroppsundersøkelse gjøre en del andre undersøkelser. I blant kan det var vanskelig å skille Crohns sykdom fra den lignende betennelsen i fordøyelsessykdommen som kalles ulcerøs kolitt.

Utredningen som gjøres for å kartlegge diagnosen innebærer blant annet kikkertundersøkelse (endoskopi), der legen inspiserer tykktarmen og nederste delen av tynntarmen med en myk slange. Ved endoskopi kan det tas vevsprøver (biopsier) fra ulike tarmavsnitt som etter nærmere vurdering i mikroskopet kan bidra til diagnose. Et annet alternativ er kapselundersøkelse hvor pasienten svelger en liten kapsel som inneholder et kamera som fotograferer tarmens innside under passasjen. I blant tas røntgen (computertomografi=CT), ultralyd og magnetisk resonans (MR) med og uten kontrastmidler er også etablerte bildediagnostiske metoder til å kartlegge sykdomsutbedring og komplikasjoner ved Crohns sykdom.

Blodprøver gir ofte nyttig tilleggsinformasjon. En avføringsprøve for å vurdere sykdomsaktiviteten er også vanlig.

Behandling av Crohns sykdom

Ved aktiv sykdom gis en behandling for å dempe betennelsen. Målet er å fjerne betennelsen. For å forhindre at betennelsen blusser opp igjen gis vedlikeholdsbehandling. Behandlingen ved aktiv sykdom er ofte kurer eller lengre perioder med kortikosteroider eller andre immunhemmende medikamenter som methotrexat eller azatioprin. Biologiske legemidler er også mye brukt, spesielt for de med moderat til alvorlig sykdom. En del pasienter kan få vitaminmangel og har behov for kosttilskudd.

Kirurgisk behandling kan være nødvendig, spesielt når arrvev dannes og gir en permanent forsnevring. Målet er å fjerne så lite som mulig av tarmen. Enkelte pasienter med Crohns får en pose på magen, stomi. Ved fistler er det behov for kirurgisk behandling.


alt

HAR DU NOK FORDØYELSESENZYMER?

Aminosyrer koples sammen som perler på en snor, til korte peptidkjeder eller lengre proteiner. Noen slike peptider kalles bioaktive peptider fordi de operere som levende enzymer eller sakser som kan kappe opp koplinger i maten du spiser. Noen slike enzymer har råvarene med seg selv, andre sakser er det kjertlene i kroppen din som produserer.

4 VANLIGE SPØRSMÅL OM MAGE OG TARM

Ansatte i apotekene får spørsmål om magen hver dag, men likevel er det mange kunder som synes dette er flaut. Men, spør du ikke får du heller ikke den hjelpen du trenger. Og det er vel ingen grunn til å lide unødvendig?

alt

MARZINE

Marzine tabletter 50mg er reisesyketabletter som motvirker kvalme og brekninger.

SJEKKLISTE TIL DEN STORE UTENLANDSREISEN

Stek det, kok det, skrell det eller glem det. Det er legens råd.

SPISING SOM FØRER TIL FISING

Mennesker har trodd prompen er djevelens verk. Den skyldige er nok litt mindre slem.

HVA ER IBD DIAGNOSEN ULCERØS KOLITT?

IBD kan være en forkortelse som er kjent for noen. Det står ikke for “Ingen Bevegelse på Do”, men heller mer i motsatt retning og kommer fra det engelske “Inflammatory Bowel Diseases”! IBD er en fellesbetegnelse på en rekke kroniske tarmsykdommer. En av disse er Ulcerøs kolitt.

PROMP ER DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL MAGESMERTER

Selv om du føler deg oppblåst, er det ikke nødvendigvis gassen sin skyld.

SLIK FISER DU SOM EN DAME

Det er pinlig, unødvendig og irriterende. Kan prompen bekjempes?

FIRE MATRETTER SOM GIR DEG GOD MAGEFØLELSE

Én ingrediens gjør disse vidt forskjellige oppskriftene magevennlige.

ER DU OVER 50? FEIL- OG UNDERERNÆRING: SÅ MYE MER ENN ANTALL KALORIER DU SPISER

Endelig er det fokusert på underernæring på alders- og sykehjem. Ifølge tall fra Helsedir. var det i 2020 36,3 prosent av hjemmeboende, som mottar helsetjenester i hjemmet (67 år og eldre) og 44,4 prosent av beboere på sykehjem i alderen 67 år og eldre, som hadde risiko for underernæring.

KOS DEG PÅ FESTEN, UTEN HALSBRANNPLAGER SOM PESTEN

Ribbe, pinnekjøtt, akevitt og juleøl. Julen byr på mange godsaker, men det kan også føre til plager. Her er ernæringsfysiologens tips til hvordan unngå plager i jula.

HALSBRANN I GRAVIDITETEN?

For de fleste er graviditeten fylt med glede og forventninger, men for noen er den dessverre også fylt med halsbrann. Løsningen er heldigvis enkel og ikke langt unna.

FORDØYELSESTESTEN

Test deg selv – Hvordan er din fordøyelse. Kan du ha problemer med bukspyttkjertelen?

MAGEPROBLEMER OG FORDØYELSESENZYMER

For noen kan magetrøbbel skyldes mangel på fordøyelsesenzymer. Fordøyelsesenzymer hjelper kroppen til å ta opp næring. Hvis kroppen ikke har tilstrekkelig med slike enzymer kan dette føre til mageproblemer. Det finnes heldigvis hjelp å få. I magasinet Allers 29/2018 ble det skrevet en artikkel som omhandler dette tema;

GRILLING ER IKKE ALLTID GODT FOR MAGEN

Halsbrann og sure oppstøt forårsakes av magesyre som kommer opp i spiserøret. Dette oppleves som ubehagelig, men kan enkelt lindres med behandling fra apoteket og endring i kostholdet.

10 TIPS TIL BEDRE FORDØYELSE

Fordøyelsen din er et resultat av dine valg. På tide å velge annerledes?

ÅTTE TING DU IKKE VISSTE OM FORDØYELSEN DIN

Hvor langt er det fra munnen til endetarmen? Og hvorfor kalles nervesystemet i magen din ”den andre hjernen”?

13 FAKTA OM FJERTEN DIN

Hvor mange ganger promper vi? Er råtten promp bra? Er rap egentlig en promp?

DÅRLIG MAGE? DETTE KOMMER LEGEN TIL Å SPØRRE DEG OM

Den vanligste mageplagen er irritabel tarm. Hva er det for noe?

VANLIGE SPØRSMÅL OM FERIEMAGEN – KRISTINE MØLLER SVARER

Sommerferien står for døren, og mange skal ut og reise. I denne artikkelen svarer Kristine Møller på vanlige spørsmål om feriemagen. Kristine er klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og ekspert på norske mager.

PLAGES DU AV LØS MAGE?

Løs eller hard mage? Her kommer noen tips til bedre magehelse.

FORDØYELSESPROBLEMER
OG DIARÉ OVER EN
LENGRE PERIODE?

Stadig tilbakevendende diaré, fordøyelsesproblemer og en følelse av å være oppblåst i magen er eksempel på problemer som kan være forårsaket av mangel på matspaltingsenzymer. Tilskudd av enzymer er i så fall et enkelt tiltak for å bedre på dette.1,2,3

DE VIKTIGE FORDØYELSESENZYMENE

Fordøyelsesenzymer spiller en viktig rolle i å spalte maten vi spiser til mindre bestanddeler som kan tas opp fra tarmen. De fleste fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen
Dersom man ikke produserer nok fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen trenger man tilskudd av enzymer.
En enkel test hos legen kan avdekke dette.
Les denne artikkelen av Fedon Lindberg om de viktige fordøyelsesenzymene.

PROMPER VEGETARIANERE MER ENN ANDRE?

Fra Forskning.no: Kuer og sauer raper og fiser ut mye metan når de fordøyer gress. Gjør erter og bønner at vegetarianere fiser mer og produserer mer metan enn andre mennesker?

DIARÉ SOM IKKE GIR SEG? DU KAN HA MIKROSKOPISK KOLITT

Diaré er ikke et vanlig samtaleevne, hverken på dametreff eller i andre gode selskap. Sliter du med de plagene føler du kanskje er tryggest å holde seg hjemme? Kanskje kan det være hjelp å få? Løs (vandig) diaré uten blod i lengre perioder kan være symptomer på en tilstand som kalles mikroskopisk kolitt.