De viktige fordøyelsesenzymene


Fordøyelsesenzymer spiller en viktig rolle i å spalte maten vi spiser til mindre bestanddeler som kan tas opp fra tarmen. De fleste fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen Dersom man ikke produserer nok fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen trenger man tilskudd av enzymer. En enkel test hos legen kan avdekke dette. Les denne artikkelen av Fedon Lindberg om de viktige fordøyelsesenzymene.

Når vi spiser, tygger vi først maten og dermed blir den oppdelt i langt mindre biter. Dette fører til at den får større total overflate. Den kommer da i kontakt med de første fordøyelsesenzymene i spytt. Spesielt gjelder dette stivelse, som begynner å bli spaltet til sukker (glukose, som senere blir tatt opp fra tarmen og blir til blodsukker). Alkohol begynner å tas opp til blodbanen allerede fra munnen, men ca. 20 prosent av mengden alkohol man inntar, tas opp fra magesekken og resterende fra tynntarmen. Protein må først bli behandlet i magesekken før den kan bli videre utsatt for fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen og tatt opp fra tynntarmen, mens fett først må blandes med galle og fordøyelsesenzymer, før det kan tas opp fra tynntarmen.

Når maten er ferdigbehandlet i magesekken, går den altså videre til tynntarmen. Den første delen av tynntarmen heter tolvfingertarmen, og det er her den viktigste delen av fordøyelsen av mat finner sted. Maten (proteiner, fett, karbohydrater, alkohol) blandes med fordøyelsesenzymer som produseres og skilles ut fra bukspyttkjertelen og galle fra leveren (som er lagret i galleblæren). På denne måten blir maten kjemisk spaltet opp og behandlet ferdig, slik at opptaket gjennom resten av tynntarmen kan finne sted.
Fordøyelsesenzymer spiller en svært viktig rolle i å spalte maten vi spiser til mindre bestanddeler som kan tas opp fra tarmen. De fleste fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen, men i mindre grad også i spyttkjertler og i selve tynntarmen.

Maten vi spiser er sammensatt av store molekyler. For å kunne komme seg gjennom tarmveggen og inn i kroppen, må disse molekylene brytes ned til små komponenter. Dette er en omfattende prosess, hvor de kjemiske ”beskjedene” blir hjulpet av mange stoffer, herunder flere hormoner og fordøyelsesenzymer. I kroppen har vi fordøyelsesenzymer fra spyttet i munnhulen  i magesekk (pepsin). De fleste fordøyelsesenzymene kommer fra bukspyttkjerten, som tømmes ut i tarmen. Celler i tynntarmveggen skiller også ut fordøyelsesenzymer. Her skjer all fordøyelse av maten før næringsstoffene suges gjennom tarmveggen og over i blodet. Totalt produserer kroppen 22 ulike fordøyelsesenzymer. Hver og en er skreddersydd for næringsstoffene proteiner, fett og karbohydrater.

Det er som nevnt en omfattende prosess å fordøye mat. Av ulike årsaker kan delvis ufordøyd mat bli værende igjen i tarmen hvor den blir til næring for ugunstige tarmbakterier. Det er blant annet i disse tilfeller at tilskudd av enzymer kan hjelpe fordøyelsen.
Når det ikke produseres og skilles ut nok fordøyelsesenzymer, kan det medføre både nedsatt næringsopptak og kronisk betennelse i tarmen. Dette kan skje hos noen allerede i ung alder, men nesten alle får redusert produksjon av fordøyelsesenzymer med økende alder.

Når maten ikke blir spaltet optimalt, blir den heller ikke fordøyet optimalt. Dette kan være spesielt problematisk når det gjelder proteiner, men også karbohydrater og fett. Når maten ikke blir spaltet optimalt, vil de halvfordøyede matvarer kunne trigge matintoleranse og skape betennelse både lokalt i tarmen, men også ellers i kroppen.

Et eksempel på matintoleranse og kronisk betennelse som resultat av nedsatt produksjon av et enzym, er laktoseintoleranse, da produseres ikke nok av enzymet laktase (Dette kan du lese mer om i boken «Naturlig slank med tarm i ballanse, Cappelen Damm 2018».) Fordøyelsesenzymer finnes også i rå mat, derfor er det viktig å ha et stort innslag av mat som kan spises i rå tilstand i kosten, slik som rå grønnsaker, bær, frukt, nøtter og frø.

Mennesket mangler produksjon av noen fordøyelsesenzymer som andre dyr produserer. Det gjelder spesielt dyr som lever utelukkende på plantemat. Vi mangler blant annet enzymet hemicellulase og alfa-galaktosidase, som gjør at vi ikke kan fordøye cellulose og noen spesielle sukkerarter som tilhører FODMAP-gruppen.

FODMAP er komplekse karbohydrater, som ikke absorberes fullstendig i tynntarmen kan fermenteres av bakterier i tykktarmen og danne gass. Dersom dette skjer i tynntarmen vil det gi mer smerter enn om det skjer i tykktarmen, siden tynntarmen er trangere og presset blir større. Bakteriell overvekst i tynntarmen (SIBO) kan derfor være en viktig årsak til smertene. Du kan lese mer om SIBO (small intestine bacterial overgrowth) i boken «Naturlig slank med tarm i ballanse, Cappelen Damm 2018».

Det er spesielt grønnsaker i løkfamilien, kålfamilien, fullkorn og belgfrukter som inneholder slike sukkerarter. Her kan tilskudd av alfa-galaktosidase og hemicellulase gi betydelig lindring og gjøre det mulig å spise mat som er rik på FODMAP, i stedet for å gå på FODMAP-fattig diett, noe som i neste omgang kan skape problemer med bakteriefloraen i tykktarmen.
Du kan nå få tilskudd av alfa-galaktosidase og hemicellulase i forbindelse med mat som inneholder FODMAP og slippe plagene med økt luft, oppblåsthet.

GasFix består av et enzym – Alfa-galaktosidase enzym (fra Aspergillus niger), som hjelper til med å bryte ned disse sukkerartene. Her er en liste over matvarer som inneholder problematiske sukkerarter av FODMAP-type.

Bygg Granola Paprika
Rødbeter Purre Pinto-bønner
Erter Linser Pistasienøtter
Bønner Salatblad Riskli
Brokkoli Lima-bønner Brun ris
Rosenkål Kidney-Bønner Rug
Kål Mung-bønner Sesammel/Sesam
Gulrøtter Havregryn Sorghum (frø)
Blomkål Havremel Soyamelk
Moreller Løk Soyabønner
Kikerter Persille Solsikkefrø
Mais Fullkornpasta Tofu
Agurk Nøtter Hvetekli
Grønne bønner Grønne erter Hvete fullkornmel

Noen mennesker produserer for lite fordøyelsesenzymer av flere årsaker (genetikk, alder, miljøfaktorer, kronisk betennelse i bukspyttkjertel etc.). Dette kan gi både luftproblemer, løs mage, grøtlignende avføring som flyter i toalettskålen og mageknip. Det fører også til tarmbetennelse og nedsatt opptak av livsviktige næringsstoffer. Hvorvidt man produserer nok fordøyelsesenzymer kan testes gjennom en avføringsprøve, som heter elastase. Dette er en prøve som fastlegen kan henvise til.

Hvis elastase er lav, betyr det at man ikke produserer nok fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen (eksokrin pankreasinsuffisiens). Man må da utredes for å finne ut hvorfor det skjer og samtidig få tilskudd av fordøyelsesenzymer. Da kan man få kjøpt et legemiddel med enzymtilskudd. Dette kan man få på blå resept, hvis man har påvist lav elastase, og det inneholder de tre viktigste enzymene (lipase, amylase og protease).
Det finnes også  andre bredspektrede enzymtilskudd.

Test deg selv – Hvordan er din fordøyelse. Kan du ha problemer med bukspyttkjertelen?


alt

GRILLING ER IKKE ALLTID GODT FOR MAGEN

Halsbrann og sure oppstøt forårsakes av magesyre som kommer opp i spiserøret. Dette oppleves som ubehagelig, men kan enkelt lindres med behandling fra apoteket og endring i kostholdet.

alt

HVORFOR SIER BARNET “JEG HAR VONDT I MAGEN”?

Barn kan si de har vondt i magen når de har øreverk.

alt

FORDØYELSESPROBLEMER OG DIARÉ OVER EN LENGRE PERIODE?

Stadig tilbakevendende diaré, fordøyelsesproblemer og en følelse av å være oppblåst i magen er eksempel på problemer som kan være forårsaket av mangel på matspaltingsenzymer. Tilskudd av enzymer er i så fall et enkelt tiltak for å bedre på dette.1,2,3

SLIK FISER DU SOM EN DAME

Det er pinlig, unødvendig og irriterende. Kan prompen bekjempes?

HAR DU NOK FORDØYELSESENZYMER?

Aminosyrer koples sammen som perler på en snor, til korte peptidkjeder eller lengre proteiner. Noen slike peptider kalles bioaktive peptider fordi de operere som levende enzymer eller sakser som kan kappe opp koplinger i maten du spiser. Noen slike enzymer har råvarene med seg selv, andre sakser er det kjertlene i kroppen din som produserer.

VANLIGE SPØRSMÅL OM FERIEMAGEN – KRISTINE MØLLER SVARER

Sommerferien står for døren, og mange skal ut og reise. I denne artikkelen svarer Kristine Møller på vanlige spørsmål om feriemagen. Kristine er klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og ekspert på norske mager.

CROHNS SYKDOM

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen. I tillegg til ulcerøs kolitt og proktitt er Crohns sykdom en av de vanligste IBD diagnosene.

KOS DEG PÅ FESTEN, UTEN HALSBRANNPLAGER SOM PESTEN

Ribbe, pinnekjøtt, akevitt og juleøl. Julen byr på mange godsaker, men det kan også føre til plager. Her er ernæringsfysiologens tips til hvordan unngå plager i jula.

PLAGES DU AV HARD MAGE?

Over 100.000 nordmenn kjøper jevnlig legemidler for å lindre enten løs eller hard mage. En av fem har funksjonelle magelidelser, og én av ti sliter med irritabel tarm.

DIARÉ SOM IKKE GIR SEG? DU KAN HA MIKROSKOPISK KOLITT

Diaré er ikke et vanlig samtaleevne, hverken på dametreff eller i andre gode selskap. Sliter du med de plagene føler du kanskje er tryggest å holde seg hjemme? Kanskje kan det være hjelp å få? Løs (vandig) diaré uten blod i lengre perioder kan være symptomer på en tilstand som kalles mikroskopisk kolitt.

ÅTTE TING DU IKKE VISSTE OM FORDØYELSEN DIN

Hvor langt er det fra munnen til endetarmen? Og hvorfor kalles nervesystemet i magen din ”den andre hjernen”?

13 FAKTA OM FJERTEN DIN

Hvor mange ganger promper vi? Er råtten promp bra? Er rap egentlig en promp?

JULEGLEDE I MAGE OG TARM!

Pinnekjøtt. Ribbe. Multekrem. «Nam, nam», sier du kanskje. Og mange med deg. Julematen står høyt i kurs hos de fleste, kanskje det er derfor vi begynner å nyte den allerede i november på alskens julebord og vennefester. Her får du ernæringsfysiologens guide til hvordan du og magen din kommer dere helskinnet gjennom julebordenes utskeielser.

PROMPER VEGETARIANERE MER ENN ANDRE?

Fra Forskning.no: Kuer og sauer raper og fiser ut mye metan når de fordøyer gress. Gjør erter og bønner at vegetarianere fiser mer og produserer mer metan enn andre mennesker?

PÅSKEMAGENS FJELLVETTREGLER

Påsken er en deilig høytid og uansett om du ferierer på fjellet, i storbyen eller ved sjøen, er påskedagene gjerne fylt opp med herlige måltider og overfylte påskeegg. Høytiden er til for å nytes, men det kan jo bli for mye av det gode. Vi kjenner godt til fjellvettreglene, også de nye. Men kan du matvettreglene? Les de her, så kommer du deg trygt igjennom påskens måltider.

HVA ER IBD DIAGNOSEN ULCERØS KOLITT?

IBD kan være en forkortelse som er kjent for noen. Det står ikke for “Ingen Bevegelse på Do”, men heller mer i motsatt retning og kommer fra det engelske “Inflammatory Bowel Diseases”! IBD er en fellesbetegnelse på en rekke kroniske tarmsykdommer. En av disse er Ulcerøs kolitt.

DÅRLIG MAGE? DETTE KOMMER LEGEN TIL Å SPØRRE DEG OM

Den vanligste mageplagen er irritabel tarm. Hva er det for noe?

MAGEPROBLEMER OG FORDØYELSESENZYMER

For noen kan magetrøbbel skyldes mangel på fordøyelsesenzymer. Fordøyelsesenzymer hjelper kroppen til å ta opp næring. Hvis kroppen ikke har tilstrekkelig med slike enzymer kan dette føre til mageproblemer. Det finnes heldigvis hjelp å få. I magasinet Allers 29/2018 ble det skrevet en artikkel som omhandler dette tema;

DERFOR BØR MAN FÅ SITTE LENGE PÅ DO

– Du har det bedre når magen din fungerer, og magen din fungerer når du har det bra.

PLAGES DU AV LØS MAGE?

Løs eller hard mage? Her kommer noen tips til bedre magehelse.

VONDT I MAGEN, MEN NÅR BØR DU KONTAKTE LEGE?

Vi kan alle ha vondt i magen, men når trenger man egentlig å ringe legen?

FIRE MATRETTER SOM GIR DEG GOD MAGEFØLELSE

Én ingrediens gjør disse vidt forskjellige oppskriftene magevennlige.

PROMP ER DEN VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL MAGESMERTER

Selv om du føler deg oppblåst, er det ikke nødvendigvis gassen sin skyld.

HVA KOMMER FORSTOPPELSE AV?

Årsakene til forstoppelse er mange og varierte, men resultatet er det samme: Fordøyelsessystemet har problemer med å omdanne avfall til en avføring som er lett å få ut. Dette kan ha naturlige årsaker som med all sannsynlighet kan behandles.

10 TIPS TIL BEDRE FORDØYELSE

Fordøyelsen din er et resultat av dine valg. På tide å velge annerledes?

4 VANLIGE SPØRSMÅL OM MAGE OG TARM

Ansatte i apotekene får spørsmål om magen hver dag, men likevel er det mange kunder som synes dette er flaut. Men, spør du ikke får du heller ikke den hjelpen du trenger. Og det er vel ingen grunn til å lide unødvendig?

SJEKKLISTE TIL DEN STORE UTENLANDSREISEN

Stek det, kok det, skrell det eller glem det. Det er legens råd.

HALSBRANN I GRAVIDITETEN?

For de fleste er graviditeten fylt med glede og forventninger, men for noen er den dessverre også fylt med halsbrann. Løsningen er heldigvis enkel og ikke langt unna.

HVORDAN HA GOD MAGEFØLELSE GJENNOM JULEN

Hvis du noen gang har forspist deg på julemat, så vet du at det sjeldent gir noen god magefølelse. I samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller har vi derfor samlet 10 gode råd du kan ta med deg inn i denne tiden med god mat og drikke.

PROBLEMET INGEN SNAKKER OM – REDD STUMPENE!

Til enhver tid sliter en av tre med endetarmsplager (1), men ingen snakker om det. Nettopp det er en del av problemet. Uten åpen diskusjon er kunnskapen for å forebygge sykdommen lav, selv om problemet i utgangspunktet lett kan unngås.

HVA ER FORSTOPPELSE? KORT VEILEDNING OM FORSTOPPELSE OG HVORDAN DU MOTVIRKER DET

De fleste rammes av forstoppelse en gang iblant. Du kjenner sikkert igjen de typiske symptomene på forstoppelse – hard avføring, sjeldnere toalettbesøk eller en følelse av ikke å være “ferdig”. For noen er dette et tilbakevendende problem som kan være svært smertefullt.