PROMPER VEGETARIANERE MER ENN ANDRE?


Fra Forskning.no: Kuer og sauer raper og fiser ut mye metan når de fordøyer gress. Gjør erter og bønner at vegetarianere fiser mer og produserer mer metan enn andre mennesker?

Forskning.no har skrevet om kuer, vegetarianere og metanutslipp:

Metan er en svært kraftig klimagass og en viktig brikke i klimaregnskapet. Men hvordan påvirker kostholdet egentlig metanutslippet hos oss mennesker?

Kan man tenke seg at vegetarianere fiser mer og dermed produserer mer metan enn andre, dersom de spiser proteinrike grønnsaker som erter og bønner istedenfor kjøtt?

Dette spørsmålet ble nylig reist i et leserinnlegg i Klassekampen. Som forskere synes vi det er både morsomt og interessant når klima- og livsstilspørsmål heves til en alvorlig prompediskusjon.

Vi har ikke forsket på mennesker som fiser, men vi kan jo ett og annet om griser. Grisen har en fordøyelse svært lik menneskets fordøyelse. I tillegg har den en diett der proteinbehovet i stor grad dekkes av bønner.

METANUTSLIPP PÅ NIVÅ MED KUA

Ei avlspurke på 200 kilo slipper ut cirka 1,5 kilo metan per år. Et menneske produserer omtrent tiendeparten, rundt 150 gram per år. En ku som slipper ut omtrent 145 kilo metan per år.

Om man regner om kuas metanutslipp til antall gram per kilo kjøtt, så kommer man til et sted mellom 400 og 800 gram per kilo slaktevekt, avhengig av om det er ei ku som også produserer melk eller ei såkalt ammeku som kun produserer kjøtt.

Slaktevekt er selvsagt mye høyere enn antall kilo rent kjøtt, så en kilo biff vil ligge på nesten det dobbelte, rundt regnet én kilo metan per kilo biff. Du skal med andre ord ikke spise mer enn én biff i løpet av et år før kjøttforbruket ditt har ført til et like stort metanutslipp som det det du slipper ut som promp i løpet av et helt år.

Dette gjelder uavhengig av om du er vegetarianer eller ikke.

ERTESUPPE

Problemstillingen i leserinnlegget dreide seg om den noe prosaiske observasjonen at man fiser mer når man spiser ertesuppe, og spørsmålet var om vegetarianere generelt fiser mer når de spiser belgvekster for å dekke sitt proteinbehov.

At mange opplever at de fiser mer når de spiser erter og bønner er nok riktig. Særlig tørkete erter og bønner har denne effekten. Brekkbønner, linser, frosne og hermetiske erter og ferdigkokte bønner synes vi selv aldri vi har prompet av, men derimot av løk, lakris, sjokolade og annet snop!

Selv om man femdobler fisinga så vil imidlertid en vanlig kjøttspisende nordmann forårsake et metanutslipp som er minst tretti ganger høyere enn en vegetarianer som lever på prompediett.

SOM EN FJERT I MOTVIND

Alle mennesker fiser, men volumet varierer fra 0,4 til 1,4 liter per dag. Tarmgass er dels svelget luft (cirka 25 prosent) og dels gasser som dannes av mikroorganismer ved gjæring i tarmen. Mesteparten av dette siste er metan.

Gjæring skjer når tarmen ikke kan bryte ned bestanddeler i maten man spiser, gjerne noen spesielle såkalte oligosakkarider som det kan finnes mye av i bønner, men også for eksempel laktose hos laktoseintolerante personer.

Jo lengre og hardere man koker bønner og erter, jo mindre ufordøyelige oligosakkarider vil de inneholde. Hermetiske og ferdigkokte bønner gir derfor ofte mindre produksjon av gass. Metan veier 0,62 gram per liter, så vi vil i snitt fise ut 0,3–0,4 gram metan per dag. Til sammenlikning raper en norsk ku rundt 300 gram metan per dag.

Ellers kan vi nevne at bare én prosent av gassene i fisen lukter noe. Dette er svovelholdige gasser, for eksempel hydrogensulfid. Yoghurt inneholder bakterier som motvirker fermentering i tarmen, så en yoghurtdessert etter en ertesuppe kan kanskje redde kvelden.

Den vil imidlertid kun være som en fjert i motvind for å redde klimaet.

Les den på forskning.no
alt

DE VIKTIGE FORDØYELSESENZYMENE

Fordøyelsesenzymer spiller en viktig rolle i å spalte maten vi spiser til mindre bestanddeler som kan tas opp fra tarmen. De fleste fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen
Dersom man ikke produserer nok fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen trenger man tilskudd av enzymer.
En enkel test hos legen kan avdekke dette.
Les denne artikkelen av Fedon Lindberg om de viktige fordøyelsesenzymene.

alt

HVA ER FORSTOPPELSE? KORT VEILEDNING OM FORSTOPPELSE OG HVORDAN DU MOTVIRKER DET

De fleste rammes av forstoppelse en gang iblant. Du kjenner sikkert igjen de typiske symptomene på forstoppelse – hard avføring, sjeldnere toalettbesøk eller en følelse av ikke å være “ferdig”. For noen er dette et tilbakevendende problem som kan være svært smertefullt.

alt

GRILLING ER IKKE ALLTID GODT FOR MAGEN

Halsbrann og sure oppstøt forårsakes av magesyre som kommer opp i spiserøret. Dette oppleves som ubehagelig, men kan enkelt lindres med behandling fra apoteket og endring i kostholdet.

PROBLEMET INGEN SNAKKER OM – REDD STUMPENE!

Til enhver tid sliter en av tre med endetarmsplager (1), men ingen snakker om det. Nettopp det er en del av problemet. Uten åpen diskusjon er kunnskapen for å forebygge sykdommen lav, selv om problemet i utgangspunktet lett kan unngås.

DERFOR BØR MAN FÅ SITTE LENGE PÅ DO

– Du har det bedre når magen din fungerer, og magen din fungerer når du har det bra.

PLAGES DU AV HARD MAGE?

Over 100.000 nordmenn kjøper jevnlig legemidler for å lindre enten løs eller hard mage. En av fem har funksjonelle magelidelser, og én av ti sliter med irritabel tarm.

JULEGLEDE I MAGE OG TARM!

Pinnekjøtt. Ribbe. Multekrem. «Nam, nam», sier du kanskje. Og mange med deg. Julematen står høyt i kurs hos de fleste, kanskje det er derfor vi begynner å nyte den allerede i november på alskens julebord og vennefester. Her får du ernæringsfysiologens guide til hvordan du og magen din kommer dere helskinnet gjennom julebordenes utskeielser.

KOS DEG PÅ FESTEN, UTEN HALSBRANNPLAGER SOM PESTEN

Ribbe, pinnekjøtt, akevitt og juleøl. Julen byr på mange godsaker, men det kan også føre til plager. Her er ernæringsfysiologens tips til hvordan unngå plager i jula.

HVORFOR SIER BARNET “JEG HAR VONDT I MAGEN”?

Barn kan si de har vondt i magen når de har øreverk.

VANLIGE SPØRSMÅL OM FERIEMAGEN – KRISTINE MØLLER SVARER

Sommerferien står for døren, og mange skal ut og reise. I denne artikkelen svarer Kristine Møller på vanlige spørsmål om feriemagen. Kristine er klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, og ekspert på norske mager.

HVA KOMMER FORSTOPPELSE AV?

Årsakene til forstoppelse er mange og varierte, men resultatet er det samme: Fordøyelsessystemet har problemer med å omdanne avfall til en avføring som er lett å få ut. Dette kan ha naturlige årsaker som med all sannsynlighet kan behandles.